Den utstillingen som gjør sterkest inntrykk på meg er den som viser ødeleggelsene etter Agent Orange, et kjemisk våpen (gift) som ble brukt av amerikanerne under Vietnamkrigen. Den ble sprøytet over store deler av Vietnam for å fjerne blad fra trærne, slik at det skulle være lettere å oppdage vietnamesiske soldater. Giften førte til en rekke helseskader og har i ettertid ført til at barn har blitt født med missdannelser.
På veggene henger det bilder av barn og voksne med missdannelser. Et bilde er av en jente som er født så sent som i 2002 og som likevel har missdannelser. Jeg går rundt med tårer i øynene og prøver å ikke se på andre besøkende som er like preget som meg.
En annen utstilling viser bilder av andre grusomheter som ble utført, både mot sivilbefolkningen og mot soldater. Bl.a. et av en bestefar som står ved likene av 3 barn som ble drept av en granat som ble kastet inn hvor de gjemte seg. Soldatene trodde visstnok at de var fiender. Når jeg går rundt og ser på alle de tragiske skjebnene kan jeg ikke la vær å tenke på at historien gjentar seg. I dag skjer akkurat det samme i Syria. Tusenvis slaktes ned og drives på flukt.
I øverste etasje er det et rom som er viet til fotografer som omkom under krigen. Der er noen av deres siste bilder utstilt. Fotografene hadde en veldig viktig rolle under krigen. Det er viktig at urett dokumenteres.
Bildet er tatt inne på museumet:
Dagens tips nr. 1: Ha alltid dopapir i veska! Hvordan kunne jeg egentlig glemme det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar